..selv om det begynner å våres ute har jeg fått lest en del i det siste. Margaret Atwood er en av de siste. "Flommens år".
Var i utgangspunktet litt skeptisk da jeg ikke er glad i science fiction, men dette er ikke helt det. Det er en framtidsroman som forteller om et samfunn like før det hele går nedenom. Det er et segregert samfunn med rike enklaver som er lukket for hverandre og et plebland rundt. Det genspleises og forskes på alt mulig og plante- og dyrelivet er blitt et helt annet enn det vi kjenner. Midt oppi dette finner vi Guds gartnere. Det er dem denne boka handler om. Guds gartnere prøver å leve naturlig og har bygget opp hager på toppen av noen bygninger. De dyrker sin egen mat, er vegetarianere og gjenvinner alt. De har sin egen livsfilosofi, men tror på Gud. Flommen er ikke en flom av vann men av virus som sprer seg utrolig raskt og som er et resultat av forskning som har gått galt. Noen overlever selvsagt, og hvem er best egnet til det? Boken er bygget opp slik at vi får fortid og nåtid om hverandre. "Oryx and Carke" er den forrige boka til Atwood og kan leses som en parallellroman til "Flommens år". Noen av personene er med i begge bøkene. Det er kanskje lurt å begynne med den, men jeg har tenkt å gjøre omvendt siden jeg likte denne så godt. Det ryktes at det kanskje kommer en 3. bok som kanskje vil klargjøre for oss hvordan det hele slutter.
Viser innlegg med etiketten Bøker. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten Bøker. Vis alle innlegg
tirsdag 12. april 2011
Flere bøker...
Etiketter: utstillinger
Bøker,
Flommens år,
God bok,
Margaret Atwood
mandag 28. mars 2011
Oppsummering
Ser at jeg forteller om 3 forskjellige bøker jeg har tenkt å lese i vinterferien. Det har jeg nå gjort. Riktignok fikk jeg ikke lest alle i ferien, men nå har jeg lest alle.
Den første som jeg trodde var spennende var veldig spennende. Ondskapens hjerte av Chelsea Cain. Der var det kjærlighet, massemordere, begjær på avveie og en sliten og skadet etterforsker. Det er også den første boken i en serie om denne etterforskeren. Jeg har fått tak i de to neste bøkene, så får jeg se om jeg klarer så mange mord, men det er jo snart påske den store krimferien.
Den andre boken Turist av Nirpal Singh Dhaliwal var kanskje ikke direkte morsom, men underholdene var den. En ung mann i London. Sikh av fødsel, med en religiøs mor, fraværende far en bror og en søster. Han klarer ikke å forholde seg til familien sin og søker andre miljøer. Miljøer med penger, stil og et heftig festliv. Han er sammen medSofie, men elsker den uoppnåelige Sarupa. Det må jo bli komplisert...
Til sist men absolutt ikke minst. En dåre fri av Beate Grimsrud. Det er en gripende fortelling om å være schizofren og kampen for å leve. Hun forteller direkte og likefrem hvordan det kan være. Jeg tok meg i å tenke på filmen et "Et vakkert sinn" opptil flere ganger. En film jeg forøvrig vil anbfale på det varmeste.
Tilbake til Grimsrud; jeg var i utgangspunktet redd for at den skulle være tung å lese, men det er den absolutt ikke. Den er morsom innimellom og den har korte kapitler. Jeg kan forstå at den er innstilt til Nordisk råds litteraturpris fra både Norge og Sverige. Anmeldt i Dagsavisen her.
Alt dette og mere til kan du låne her på biblioteket!
Den første som jeg trodde var spennende var veldig spennende. Ondskapens hjerte av Chelsea Cain. Der var det kjærlighet, massemordere, begjær på avveie og en sliten og skadet etterforsker. Det er også den første boken i en serie om denne etterforskeren. Jeg har fått tak i de to neste bøkene, så får jeg se om jeg klarer så mange mord, men det er jo snart påske den store krimferien.
Den andre boken Turist av Nirpal Singh Dhaliwal var kanskje ikke direkte morsom, men underholdene var den. En ung mann i London. Sikh av fødsel, med en religiøs mor, fraværende far en bror og en søster. Han klarer ikke å forholde seg til familien sin og søker andre miljøer. Miljøer med penger, stil og et heftig festliv. Han er sammen medSofie, men elsker den uoppnåelige Sarupa. Det må jo bli komplisert...
Til sist men absolutt ikke minst. En dåre fri av Beate Grimsrud. Det er en gripende fortelling om å være schizofren og kampen for å leve. Hun forteller direkte og likefrem hvordan det kan være. Jeg tok meg i å tenke på filmen et "Et vakkert sinn" opptil flere ganger. En film jeg forøvrig vil anbfale på det varmeste.Tilbake til Grimsrud; jeg var i utgangspunktet redd for at den skulle være tung å lese, men det er den absolutt ikke. Den er morsom innimellom og den har korte kapitler. Jeg kan forstå at den er innstilt til Nordisk råds litteraturpris fra både Norge og Sverige. Anmeldt i Dagsavisen her.
Alt dette og mere til kan du låne her på biblioteket!
Abonner på:
Innlegg (Atom)


